Otto Sinding
Lofotens oppdager

IKKE på realistisk vis, men på samme måte som I. C. Dahl hadde gjort det 60 år tidligere. For han benyttet panorama-synsvinkelen. Og grunnen til det var at det bare var på denne måten at han kunne fange inn det storslagne i Lofotens natur. 

Det ser vi godt i hans Fra Reine i Lofoten fra 1883, men også i hans monumentale Begravelse i Lofoten fra året før. Det er det sublime nordnorske landskapet han malte frem på denne måten, og det på en tid da det sublime for lengst var gått av moten. Derfor ble Otto Sindings malerier fra Lofoten sett på som en smule utdaterte. Riktignok hadde han erobret en ny og ukjent del av Norge for malerkunsten, men altså på en måte som var langt fra det tidens realistiske maleri. 

Spørsmålet er om han egentlig kunne ha gjort noe annet, når hans mål var å få frem det særegne ved Lofoten? I dag vil vel de fleste besvare dette med et nei, men slik var ikke situasjonen i 1880-årene. Likevel fortsatte Otto Sinding i senere malerier som Lofotfiske i snevær (1890) og i Vinter i Lofoten (1896) å se landskapet fra et høyt synspunkt.