Ole Juul
Inspirert av en levende naturfølelese

Han reiste først til Bergen og ble elev av düsseldorferen Anders Askevold i 1873–74, men var lur nok til samtidig å utdanne seg til fotograf. I 1876 reiste han til Düsseldorf og ble elev av Eugène Dücker. Hos ham fikk han en utdannelse som var mer realistisk preget enn det Normann fikk, selv om man også hos Juul finner spor av den düsseldorfske malemåten. 

Da han i 1882 vendte tilbake til Norge, bodde han forskjellige steder, blant annet i Elverum, hvor han arbeidet som fotograf og malte bilder ved siden av. Men han fant seg ikke til rette i innlandet, og flyttet etter en tid til Beian på Ørlandet, hvor han hadde havet rundt seg, og til stadighet kunne se og risse ned i notatbøkene sine de mange lysvirkningene der sjø og himmel møtes. I 1915 skrev Alf Harbitz om ham at «endnu maler han saa flittig som nogensinde, den gamle hædersmand. Han bor ensomt, han er vænlig mot folk, men søker dem ikke». 

Det var først i 1922 at han fikk sitt sene gjennombrudd og det på en utstilling i Blomqvist Kunsthandel i Oslo – uten at han selv visste om det. Man hadde funnet en del skisser og malerier i Düsseldorf av en ukjent maler – Ole Juul. Man trodde at han var død, men fant bildene så betydelige at Blomqvist ville stille dem ut. Men en journalist fra Trondheim klarte å oppspore ham og fortalte ham den overraskene nyheten – at han var blitt berømt i hovedstaden. 

Professor Carl W. Schnitler skrev om ham i en kort biografisk skisse i 1926 at «hans utførte bilder virker nøkterne, men hans studier og skisser er overordentlig friske og bredt malt og inspirert av en levende naturfølelse. Selv om bildene viser tegn til påvirkning fra Düsseldorfskolen, så er de likevel samtidig helt personlig utviklet og av svært betydelig kvalitet». I galleriet er det mange bilder av Ole Juul som bekrefter Schnitlers karakteristikk. Det gjelder både Fra Lofoten (u.dat.) og Lofoten (u.dat.), samtidig som det også er bilder som viser at Juul i tillegg kunne male i en nyromantisk stil, altså med malemåten som kom til Norge i 1886 da Kitty Kielland (1843–1914), Christian Skredsvig, Eilif Peterssen (1852–1928) m.fl. malte i Fleskum i Bærum. De var primært opptatt av den norske sommernatten, og arbeidet med større helhetlige fargeflater, nesten musikalsk samstemte i en bestemt fargetoneart, en aksentuert linjerytme og færre detaljer. Det samme ser vi i Ole Juuls to malerier som begge har tittelen Aftenstemning (u.dat.). I malerier som Nordlandsbåt og Fra Kabelvåg er han i valg av synsvinkel helt på linje med düsseldorferne, men begge er malt på en måte som snarere får en til å tenke på realistene. Så Ole Juul er virkelig en nordnorsk maler som har fått alt for lite oppmerksomhet.